Roald B. Larsen
2006-08-12 00:14:57 UTC
Jeg er nok litt mer kritisk til Gaarders profetiske
advarsel mot Israels folk enn forfatteren av dette
leserbrevet, selv om jeg støtter og forstår JGs
intensjoner.
Legg merke til Hitler sine grunner for å gå inn i
Polen, som gjengis her. Man kan vel si at dette
er stygt gjort, men likheten er dessverre så
slående at den er relevant.
[Publisert 10.08.2006 - 18:59]
--------------------------------------------------------------------------------
Gaarder og Israel
Av: Magnus E. Marsdal
For det første vil jeg rette en takk til Jostein Gaarder. Ikke for
hvert et ord, men for hver eneste trevl av mot og rettskaffenhet i hans
person. De symbolske henrettelsene som Israels taleføre venner
forutsigbart og nådeløst har utsatt ham for vekker ubehag hos mange,
kan jeg forsikre.
Jeg tenker her for eksempel på direktør Shimon Samuels ved Simon
Wiesenthal-senteret i Paris, som ifølge dagbladet.no skriver at
Gaarder «er blitt alvorlig syk av ondskap eller Alzheimers, eller
begge». Sånne karakteristikker får meg til å tenke på Josef
Stalins måte å håndtere uenighet på. Eller en bannbulle fra Osama
bin Laden.
For det andre vil jeg ta opp noe med dem som trekker holocaust inn i
debatten om tragediene i Libanon og Palestina. Grunnen til at vi
sørger over holocaust, er faktisk de menneskene som ble rammet så
grusomt. Og finnes det egentlig noen som tror det ville trøstet et
utsultet jødisk menneske i konsentrasjonsleir om et sendebud kom til
henne og sa: «Om 60 år vil dine lidelser heldigvis kunne brukes til
å rettferdiggjøre bombing av andre folkeslags kvinner og barn»?
For det tredje vil jeg oppfordre alle dere som snakker om «begge
parter», om «Israels sikkerhet», om at vi må huske Hitler og så
videre. Les Adolf Hitlers dagsbefaling til den tyske forsvarsmakt
fredag 1. september 1939 klokken 05:
«Den polske stat har avvist den fredelige ordning av naboforholdet som
jeg har søkt å oppnå og har i stedet appellert til våbnene.
Tyskerne i Polen forfølges med blodig terror og drives fra hus og
hjem. En rekke grensekrenkelser som er utålelige for en stormakt viser
at Polen ikke lenger er villig til å respektere den tyske riksgrense.
For å gjøre slutt på dette vanvidd står det ikke noe annet middel
tilbake for mig enn fra nå av å sette makt mot makt.
Den tyske forsvarsmakt vil føre kampen for det gjenoppståtte tyske
folks ære og livsrettigheter med hard besluttsomhet».
Hard besluttsomhet er det mye av i Tel Aviv også.
Enhver okkupasjon, enhver militær ekspansjon, enhver rasistisk kamp
for det egne folkets livsrom begrunnes med rettferdig selvforsvar mot
Den Andres utålelige overgrep. Er det noe vi bør ha lært av Hitler,
er det at overgriperen alltid vil framstille seg som offer.
--------------------------------------------------------------------------------
http://www.dagsavisen.no/debatt/article2232606.ece
***
Det er underlig å se at en landsdelsavis som "Nordlys"
nå har blitt nesten kjemisk fritt for utenriksstoff, mens
Dagsavisen er en av landets fremste.
--
rL
advarsel mot Israels folk enn forfatteren av dette
leserbrevet, selv om jeg støtter og forstår JGs
intensjoner.
Legg merke til Hitler sine grunner for å gå inn i
Polen, som gjengis her. Man kan vel si at dette
er stygt gjort, men likheten er dessverre så
slående at den er relevant.
[Publisert 10.08.2006 - 18:59]
--------------------------------------------------------------------------------
Gaarder og Israel
Av: Magnus E. Marsdal
For det første vil jeg rette en takk til Jostein Gaarder. Ikke for
hvert et ord, men for hver eneste trevl av mot og rettskaffenhet i hans
person. De symbolske henrettelsene som Israels taleføre venner
forutsigbart og nådeløst har utsatt ham for vekker ubehag hos mange,
kan jeg forsikre.
Jeg tenker her for eksempel på direktør Shimon Samuels ved Simon
Wiesenthal-senteret i Paris, som ifølge dagbladet.no skriver at
Gaarder «er blitt alvorlig syk av ondskap eller Alzheimers, eller
begge». Sånne karakteristikker får meg til å tenke på Josef
Stalins måte å håndtere uenighet på. Eller en bannbulle fra Osama
bin Laden.
For det andre vil jeg ta opp noe med dem som trekker holocaust inn i
debatten om tragediene i Libanon og Palestina. Grunnen til at vi
sørger over holocaust, er faktisk de menneskene som ble rammet så
grusomt. Og finnes det egentlig noen som tror det ville trøstet et
utsultet jødisk menneske i konsentrasjonsleir om et sendebud kom til
henne og sa: «Om 60 år vil dine lidelser heldigvis kunne brukes til
å rettferdiggjøre bombing av andre folkeslags kvinner og barn»?
For det tredje vil jeg oppfordre alle dere som snakker om «begge
parter», om «Israels sikkerhet», om at vi må huske Hitler og så
videre. Les Adolf Hitlers dagsbefaling til den tyske forsvarsmakt
fredag 1. september 1939 klokken 05:
«Den polske stat har avvist den fredelige ordning av naboforholdet som
jeg har søkt å oppnå og har i stedet appellert til våbnene.
Tyskerne i Polen forfølges med blodig terror og drives fra hus og
hjem. En rekke grensekrenkelser som er utålelige for en stormakt viser
at Polen ikke lenger er villig til å respektere den tyske riksgrense.
For å gjøre slutt på dette vanvidd står det ikke noe annet middel
tilbake for mig enn fra nå av å sette makt mot makt.
Den tyske forsvarsmakt vil føre kampen for det gjenoppståtte tyske
folks ære og livsrettigheter med hard besluttsomhet».
Hard besluttsomhet er det mye av i Tel Aviv også.
Enhver okkupasjon, enhver militær ekspansjon, enhver rasistisk kamp
for det egne folkets livsrom begrunnes med rettferdig selvforsvar mot
Den Andres utålelige overgrep. Er det noe vi bør ha lært av Hitler,
er det at overgriperen alltid vil framstille seg som offer.
--------------------------------------------------------------------------------
http://www.dagsavisen.no/debatt/article2232606.ece
***
Det er underlig å se at en landsdelsavis som "Nordlys"
nå har blitt nesten kjemisk fritt for utenriksstoff, mens
Dagsavisen er en av landets fremste.
--
rL